team boron 88

team boron 88

- Alltid i front.....

Forsiden

Sykkel

LjugingPosted by Ådne Tue, August 30, 2011 14:03:49

Fra knall og fall til suksess!

Det har vært stille på bloggen i det siste, så jeg får prøve å bidra litt. Sommeren startet litt tregt med syklingen. Den tradisjonsrike turen fra Oslo til Lillehammer ble utsatt grunnet helseproblemene til Columna og deretter gikk det veldig sakte på Raumerrittet. Har slitt med kramper i hele sommer - litt rart når man får krampe etter 40 min sykling. Tygde derfor Cramp-fix i hele sommer uten at jeg egentlig merket noen stor forskjell, så poenget er nok heller at man må trene litt mer regelmessig...

For å revansjere Raumerrittet meldte jeg meg på Bukkerittet - et veldig teknisk ritt på Skeikampen. Jeg var veldig tent og klar for å kjøre fort på de våte og glatte stiene. Starten går på grusvei i ca 10km. Dette partiet er veldig bratt - Birken er ingen ting i forhold. Jeg sleit med å holde følge og gledet meg til å komme inn på stiene. Gleden varte derimot ikke så lenge. Etter noen kilometer kjørte jeg av stien, ned en bratt li og stupte over sykkelen - traff den fineste steinen på Skei. Må innrømme at jeg ble livredd. Det var blod over alt - trodde et øyeblikk at jeg ikke hadde flere tenner igjen i kjeften. Heldigvis var det ikke så ille, men jeg kuttet meg skikkelig opp på leppene og inne i munnen. Ferden gikk derfor til Lillehammer sykehus, der de lappet meg sammen. Antagelig var det på det tidspunktet alt begynte å endre seg. Jeg kunne nemlig ikke spise annet enn suppe i 10 dager. Resultatet var at Tjukken ble til Beinrangel. Jeg begynte sykkelsesongen +90 kg og startet birken under 82kg - det funker!

Med to håpløse ritt var jeg spent før start på lørdag. Følte meg ikke helt 100%, men hadde jo proklamert at jeg skulle under 3.30 uansett føre. Presset var derfor relativt stort når jeg så at her var det i hvertfall ikke tørre veier. Heldigvis fikk vi starte i opppholdsvær og god temperatur. Opp til Skramstadsætra hadde jeg ambisjoner om å være med i tetgruppa i mitt startfelt, men det måtte jeg bare glemme. Beinstyrken har blitt ganske bra i det siste, men kondisjonen er ikke helt 100 og da ble det tungt å holde følge. Jeg slapp meg derfor klokelig litt ned i feltet og kom meg over den første toppen uten å gå helt i kjelleren. Deretter gikk det bare bedre å bedre - sykling er utrolig artig når du bare kan presse på det du har uten at du stivner. Normalt har jeg blitt kjørt fra i Rosinbakken og stigningene etter, men i år gikk det skikkleig fort i dette partiet. Til slutt fullførte jeg på 3.24.32 - målet var nådd!

Nå er det bare å starte oppkjøringen til neste år - under 3.20!

Håper jeg ser noen andre sprekinger fra Boron88 utenfor Håkonshallen 25.aug 2012!

  • Comments(1)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Geir Tue, August 30, 2011 17:43:54

Det var som pokker! Fantastisk! Det er bare å bøye seg i støvet. Du må jo ha fått trent rimelig bra også, mellom tryn og kløning, ikke bare suppe og vektreduksjon. Kanskje det beste våpenet er å bli eldre.. Hehe! Gratulerer igjen!

For min del har det blitt over 100 sykkelturer i år ( les til og fra barnehage/jobb). Problemet er bare at det kun har gitt 50 mil...! Da blir det ikke lange turene for den som kan regne. Og det er like forbanna tungt hver eneste gang. Melkesyren kommer etter ca 58 sekunder, i første motbakke.

Forsøkte oss på en tur til Ullevålseter fra Frogner også, og det gikk strålende til enden av Songsvann, men da var det stopp. Har aldri vært så stiv og sliten tror jeg. Det er sannerligen ikke noe fordel med 93kg kroppsvekt og Mathilde i barnesetet heller, så jeg skylder på det.

Hadde vært morsomt å sykle en tur med gutta, men det må bli rolig (og kort..). Noen forslag?

Hef