team boron 88

team boron 88

- Alltid i front.....

Forsiden

Føkkings knee!

TreningPosted by Geir Fri, March 23, 2012 23:45:37

Først må jeg gratulere både Columna og Ali med imponerende resultater i høst og vinter. Det motiverer et gammelt øk til å forsøke å redde det som er igjen av en skrantende helse og skakkjørt kropp. Det trengs kanskje en oppdatering for å forstå min negative holdning. Det hele begynte faktisk, tro det eller ei med den lukserte skulderen for snart 3 år siden. Smertene i skulderen var bare så satans sterke når jeg forsøkte å trene overkroppen, i nesten et halvt år, så da tenkte jeg at da kan jeg for faen meg trene beina og dro igang med knebøy og markløft. Helsearbeider som jeg er, og med dårlig erfaring fra tidligere hva gjelder for rask progresjon, forsøkte jeg så godt jeg kunne å holde igjen, skynde seg langsomt som det heter. Men en dag, i januar 2010, våknet jeg opp med helvetes smerter i venstre kne, etter en økt med markløft.... Presis samme symptomer som jeg hadde i høyre kne et par år tidligere og som viste seg å være en ruptur i mediale menisk. Slo meg til ro siden jeg klarte å helbrede meg selv den forrige gangen med å sykle vekk skaden. Det var bare å sykle tenkte jeg, men jeg kom aldri i gang. Det ble bare styrke og ikke noe annet. Det gikk ett år og jeg var ihvertfall ikke blitt bedre. Snarere tvert i mot. Kneet var begynt å hovne opp i tillegg. Haltet meg til å fra jobb. Syklet etterhvert til og fra, men aldri mer enn 3 km av gangen. Hevelsen bare økte på og til slutt var det bare å oppsøke lege. I etterkant er det lett å tenke; 2 år for sent. MR viste betydelig degenerative forandringer på mediale femurkondyl/artrose, kraftig synovitt og mye annet snacks. Javel.

Fikk etter hvert time til operasjon som ble gjennomført 18. november 2011. Fjernet bakre horn av mediale menisk, tappet 40ml betent leddvæske og slipte alle ujevne og sprukne leddflater. "Det så ikke bra ut", hilsen kirurgen. Føkk me langsomt!!
14 dager senere ble jeg tappet på nytt for 30 ml betent leddvæske og fikk injisert en dæsj kortison i kneet. Deilig uten bedøvelse!

Fikk time hos fysioterapeut medio desember, men jeg gav meg etter 1 gang. Det føltes bare helt feil de øvelsene jeg fikk. Det knaset jo verre i kneet enn en pose potetgull som knuses hardt og langsomt. Jeg satte meg derfor fore at dette skulle jeg for pokker klare å ordne opp i selv. Sykkel og trim for eldre!! Det var mere min greie tenkte jeg. Men plagene kom ganske fort tilbake. Nye konsultasjoner hos operatør og reumatolog har vel ikke akkurat fått opp humøret eller livsgnisten. Betennelsen i synovialhinnen er så kraftig at jeg har fått en ny runde med kortison og tapping samt at det planlegges en synovectomi i løpet av våren, dvs fjerne hele synovialhinnen i kneet i håp om at den nye som vokser ut er betennelsesfri. Neste steg er en valgiserende osteotomi, dvs å rette opp benet slik at belastningsflaten øker. Slik det er nå er jeg mer hjulbeint enn en cowboy på 90+ og det er ikke bra for en med artrose.

Så konklusjonen er at jeg har et kne som er gåent, som ikke blir bedre, men som må trenes for å beholde funksjonen lengst mulig. For å utsette innsetting av protese lengst mulig.

Jeg må derfor ha et mål med våren og derfor lurer jeg litt på om det er satt noen dato for Lillehammerturen? Jeg vil gjerne være med.

Håper ikke dette ble alt for inngående om mine personlige utfordringer.

Snakkes!!

  • Comments(21)//blogg.boron88.com/#post257